En ting er å sitte i skyggen og nyte kald drikke når det er såpass varmt, en annen ting er å sitte på jobb og prøve å være produktiv. Det er et par ting da som gjør ting litt lettere i heten, som for eksempel at vi har en isbar i kantina. Og at det også er vann og isdispensere der.

Dog jeg forsøkte å kjøpe en magnum is (stort sett identisk med den norske typen) her om dagen, men den hadde begynt å smelte før jeg hadde kommet frem til kassa. Uvisst på om det var på grunn av dårlig fryseboks eller hete, men skuffelsen var likevel stor.

En annen ting er at det man skriver er mer usammenhengende når det såpass varmt, og i tillegg så hørte jeg en vuvuzela igår etter fotballkampen mellom spania og tyskland. Det var etter at politiet og ambulansen hadde kjørt fra blokka mi.

Får trøste meg med at jeg kan dra hjem og fylle badekaret med kaldvann snart, og drømme litt om nord-norske badetemperaturer.

Jeg har vel aldri vært noen tilhenger av sterk hete, på dager med over 27-28 grader har jeg brukt å søke tilflukt innendørs. Så når jeg da sitter her nede i Genève, med 31 grader, og ser på værvarselet som viser tallet 34 så tidlig på sommeren, så begynner jeg å lure på hva jeg har begitt meg ut på. Ikke det at det har kommet som en brå overraskelse da, vi hadde tross alt 27 grader i april, men i moderlandet så kan man alltids trøste seg med at det blir mulighet til å kjøle seg ned om et par dager.

I tillegg så er det vel såpass sjeldent at det er 25 grader nordpå, at når det først er sol og vindstille så skal alle absolutt ligge i sola, bade, grille og hele greia. Akkurat nå føles det litt omvendt her, når det først blir UNDER 25 grader, så tror jeg jaggu at jeg skal ta meg en hel dag utendørs.

Nei, det som er en smule plagsomt er å komme hjem sulten, ha kjøpt inn masse god mat, for å så åpne kjøkkendøra og kjenne at kjøkkenet er innbakt i malingslukt. Det har seg nemlig slik at det er sentral ventilasjon i dette bygget, og ventilasjonen er logisk nok på kjøkkenet. Og naboen over meg har selvsagt funnet ut at det er en god idé å pusse opp litt.

Heldigvis har jeg noe Chilisaus stående, forhåpentligvis overdøver det malingen tilstrekkelig..

Siden jeg har vært så ivrig i å oppdatere bloggen min, har jeg bestemt meg for å opprette enda en blog. Det kan kanskje virke som et sjakktrekk for dere få som har fulgt denne bloggen, men det har seg slik at jeg har begynt å sikte meg inn på neste år.

Når jeg er ferdig her til jul, er jeg etter all sannsynlighet arbeidsledig. Siden jeg da er webutvikler, er det kjekt å ha utviklet noen websider, når man en gang skal søke på jobb. Og finner man ikke jobb med en gang, er det greit å et potensiale for å i allefall kunne jobbe litt. Derfor vil min andre blog på bytestork.com være dedikert de tekniske tingene, som kanskje ikke faller like interessant for samme brukergruppe. Siden vil forhåpentligvis også fungere som et samlested for alt jeg lager på nettet.

Egen leilighet
Det at jeg fikk meg en egen leilighet medførte da at jeg ikke lengre hadde 6 timer etter jobb til å bare sitte å klø meg i bakhode med. På grunn av buss, tar det nå hele 1 time ekstra med reise (halvtime hver vei) å komme seg til/fra jobb. I tillegg må jeg faktisk handle mat og greier, hvilket i seg selv er et eget prosjekt med tanke på at kylling heter pouillet (cirka), kjøkkenet mitt mangler stekeovn (ikke grandis-kompatibel) og det eneste jeg gjenkjenner i butikken er Heineken.

Franskkurs
Var ufornuftig nok og byttet franskkurs fra 13:30-15:30 (i arbeidstid) til 16:00-18:00 (delvis i arbeidstid). I kombinasjon med reisetid (se over), har dette da medført at arbeidsdagene har blitt nokså lange. (~8:00 – ~19:00 med reisetid i noen tilfeller).

Torunn
Min kjære var her en hel uke, og jeg orket ikke bry meg så veldig mye om internett i tiden jeg hadde igjen etter.. vel.. reisetid og franskkurs.

Konklusjon(eventuellt oppsummering som en fremtidig dr sa)
Tidsmangel og vanemangel gjør at man får mer enn nok med hverdagslige gjøremål. Men forhåpentligvis begynner vanene å komme til et punkt hvor man kan automatisere de fleste av de hverdagslige gjøremålene, og dermed bruke mindre energi på dem.

Vis større kart

Siden Torunn skal fly ned hit i morgen, har hun tatt tidlig kveld. Dette gjør da at jeg kan poste den første plakaten som møtte meg da jeg kom for å signere kontrakten, før jeg i det hele tatt hadde kommet inn i bygget:

For de som ikke har sett behovet for å lære seg fransk, enten fordi de få nattlige franske filmene ikke har handling som er verdt å få med seg eller fordi språket er ubrukelig utenfor Frankrike og et par diktatur, frykt ikke. Jeg har etter 3 lange dager klart å få ut hovedbudskapet i teksten:

“I morgen, 02.02 kl 0900, kommer det en gjeng gærne franskmenn med sprøytekjemikaler for å drepe kakerlakkker. Vennligst vær hjemme.”

Det blir spennende å se hvor lenge jeg klarer å holde det budskapet hemmelig for Torunn, spesielt ettersom jeg poster det på bloggen min og det står klistret på ytterdøren (hun hadde fransk på VGS), men jeg tar sjansen og satser på at et ultimatum om utflytting ikke er nært forestående.

Til slutt, noen små bilder av mitt lille krypinn i Frankrike:

Utsikten fra stuen. Dessverre ble det ikke eget soverom, men kan i det minste se på TV fra både seng og sofa!

Sofaen, 3x doble skap i bakgrunn. Kanskje finne et lite spisebord.

Vaskemaskin på kjøkkenet i tilfelle man ikke orker å skrubbe poteter? Merk: Planten fulgte med leiligheten, ikke usannsynlig at jeg må erstatte den en gang i fremtiden.

Et veldig godt eksempel på dette er hvordan man teller. For å ta noen mindre tall:

• 4 = quatre
• 8 = huit
• 12 = douze
• 20 = vingt

Sålangt er det bare enkle ord å holde rede på. Men så kommer vi til litt større tall og skikkelig morsomme ting:

• 80 = quatre-vingts (4 x 20)
• 88 = quatre-vingts-huit (4 x 20 + 8 )
• 92 = quatre-vingts-douze (4 x 20 + 12)
• 94494 = quatre-vingts-quatorze mille quatre cent quatre-vingts-quatorze (om jeg har klart å få det rett : 4 x 20 + 12 tusen 4 hundrede 4 x 20 + 12)

For å toppe det hele med litt ufornuft.. Jeg er i SVEITS og lærer denne franske måten å telle på mens den SVEITSISK-FRANSKE er:

• 88 = huitante-huit
• 92 = nonante-deux

Deilig eller hva?
Selv dansken i klassen vår ble frustrert!

PS. Med forbehold om feil, har tross alt bare hatt 6 timer fransk!

Etter en ganske så trivelig helg, hadde jeg planer om å ta det litt med ro med mandagsjobbingen. Franskkurset startet 1330 og skulle vare i to timer, men siden det da var første gang regnet jeg med at det kom til å bli en rolig innføring med informasjon om kurset, og kanskje noen små ord vi kunne lære oss for å bygge ting videre på.

Cirka 5 minutt inn i første time bestemte jeg meg for å gjøre mitt første notat, “Don’t Panic!” i store, snille bokstaver. Da hadde det gått opp for meg at læreren ville KUN snakke fransk, og at jeg bare kan ord fra germanske språk. Etter to timer med fokusering på hvert eneste ord som ble sagt var hodet ganske kokt, men noen få ord hadde sivet inn i skallet. Hvorvidt de faktisk blir sittende der er et annet spørsmål, men jeg skal da tross alt bo i Frankrike så det er nok kjekt å i allefall vite hva man kjøper til middag.

Bare 58 timer til med fransk + litt hjemmelekser, så får vi se hva status er når man kommer dit.

Denne uken ble det meste overskygget av hendelsene på lørdag. Det startet egentlig fredag, men var bare litt ubehag i kjeven. Jeg tenkte dermed at det sikkert var den gamle chipsn som hadde ligget og tørket i “Restauranten” før jeg satte tenna i den på torsdagskvelden. Men lørdag ville den ene tanna mi ha litt oppmerksomhet, og begynte å ulme noe voldsomt. Flittig bruk av tanntråd avdekket at det ikke var noe som lå fast mellom tennene, og jeg valgte å bruke formiddagen på å finne meg Ibu(x)profen på det som kanskje var det 4. nærmeste apoteket.

Utover ettermiddagen viste det seg at Ibuprofen ikke er noen vidundermedisin, da kjeven tok og forandret seg merkverdig. Til tross for at jeg var litt usikker på om dette kanskje hadde noe med mitt besøk denne uken i LHC, og opphavet til mange superhelter (Hulken med flere), valgte jeg likevel utpå kvelden å spasere bort til det nærmeste sykehuset. Etter en halvtime i vente-lobbyen fikk jeg endelig komme inn til en lege som snakket flytende engelsk, og som villig delte ut resept på både penicillin og anti-diarémiddel til å balansere det hele med.

Med resepten i hånden bar det til nærmeste busstopp, før jeg oppdaget at jeg bare hadde en 50-lapp (CHF… 275 norske), og eneste måten å betale for bussen på var å bruke automaten som IKKE tar kort. Og automatene veksler ikke, slik at du må tilbake til hovedstasjonen på en ukedag for å få refundert pengene. Ganske uaktuellt fant jeg ut, og ettersom jeg mente at straffen for å snike på buss/trikk var 50 CHF kom jeg frem til at det var like greit å bare drite i å betale.

Buss, Trikk, Trikk, Buss senere, og lørdagen var endelig i ferd med å ta slutt, men dessverre viste søndagen seg å starte tidlig og sakte. 2 timer søvn til sammen, spredt sporadisk mellom 0400 og 0800 var oppsummeringen på morgenkvisten. Men heldigvis er sveitsere såpass sivilisert at tannleger har åpent på søndager (litt i allefall), og jeg kom meg inn på time på morgenkvisten. Etter studering av røntgenbilder og munngapet kom tannlegen frem til at min forrige tannlege hadde glemt igjen en midlertidig fylling, som så hadde lekket altmulig rusk og rask som jeg slenger i meg (fikk eksempelvis mye FISK i jula, mulig utløsende faktor!). Resultatet var dermed at området rundt roten var blitt såpass infisert, at jeg må minst 2 ganger tilbake for å vaske kjeften.

På den positive siden.. Selv om det nok blir å koste rundt 5000 NOK, så dekker min sveitsiske sykeforsikring 90%.. Utrolig deilig å være hos tannlegen uten å få pengeboka kasterert.

Rett over den fransk-sveitsiske grensen ligger den delen av LHC-eksperimentet som heter ALICE (A Large Ion Collider Experiment). Detektoren som er hoveddelen i dette eksperimentet er en 16 meter høy og 26 meter lang klump av diverse metaller som tilsammen veier 10,000 tonn. Det vil si litt tyngre enn for eksempel Eiffeltårnet som er over 300 meter høy.

Etter jobb idag fikk en kompis av en kollega ordnet oss en visitt innom her, og vi tok heisen 100 meter under bakken for å gi meg en første titt på hva som foregår under bakken i Genève. Vi forserte forsiktig ledninger, rør og advarselsskilt rundt maskineriet, som forøvrig har en ganske overveldende skala. Likevel er dette ikke den største delen av LHC, det er CMS (Compact Muon Solenoid) som vi kanskje får lov å besøke i neste uke. Nøyaktig hva ALICE gjør og skal forske på kan vel regnes for spesielt interesserte, men et av områdene er å finne ut hva som skjer med stoff når det varmes opp til 100 000 ganger temperaturen i sentrum av sola (ergo 13,6 millioner kelvin ganger 100 000, også kjent som 1,36 billioner på godt nord-norsk. For narvikinger kan dette grovt oversettes til en billiard narvikgrader.)