bovan.org

Etter å ha forhandlet litt frem og tilbake, ser det ut som at hybelleilighet endelig er i boks. Fant en i Ferney-Voltaire, som var bortimot fullt møblert (med unntak av øl i kjøleskapet) og innflyttingsdagen blir da 01. Februar.

Dette blir da på fransk side, hvilket betyr at for å ta bussen til CERN er det en aldri så liten rundtur rundt flyplassen og resten av Meyrin, før man kommer til jobb. Det positive er at det er nesten helt flatt fra leiligheten til CERN, og at det er sykkelsti der, hvilket burde tilsi at man teoretisk sett burde klare å sykle ned mot halvparten av tiden som bussen bruker.

Det faktum at leiligheten var i boks, har da gjort at det ikke er så altfor mye å finne på i helgen (bortsett fra å gå seg bort da), og dermed har denne helgen kanskje vært litt preget av savn. Men det skal da gjøres noe med, ettersom pia har fått ordnet flybilletter ned hit i begynnelsen av februar. 

I påvente av å ha egen bolig, og da påkoste seg månedskort og slikt, så har jeg ikke helt følt behovet for å gå for mye på sightseeing foreløpig. Nå har det vært sørpeføre helt siden jeg kom, hvilket også gjør det litt mindre trivelig å dra til den botaniske hagen for å se på blomster og sånt.
Tror uansett Genève er en mye finere by om sommeren

En uke etter avreise, har det vært mange inntrykk. På jobb denne uken har det vært mye fokus på de små tingene, hvor alt fra det å få seg bankkonto til å finne ut hvor man best kan se etter bolig har tatt opp litt av tiden. Heldigvis er det området jeg skal være på i CERN ganske begrenset, da CERN i seg selv minner om en liten by (med rundkjøringer, flerfoldige gater, broer, byggearbeid og parkeringsplasser overalt).

Neste uke kommer teamet jeg skal jobbe mest sammen med tilbake fra ferie, så i forberedelser til det har jeg lånt meg en Python bok på biblioteket. Mye av helgen har gått med til å grave gjennom den, og lære forskjellene mellom programmering i php og Python.
På boligfronten ser det ikke for lovende ut, men her gjelder det visstnok bare å følge med kontinuerlig helt til man finner noe. Kriteriene for bolig er per dags dato “overkommelig pris”, “innen en halvtimes reise med offentlig transport” og “ikke rasert”.

Forøvrig er franskmenn rare, kan lite/ingenting engelsk og dusjer lite. Spesielt det med at så få kan engelsk, gjør det vanskelig å få kommunisert med dem som har tilgjengelige boliger, og det er enda 2 uker til franskkurset mitt starter.

Oppdatering: Har også oppdatert albumet med noen nye bilder, disse ligger også på Flickr

CERN Reception

Etter å fått sittet på med en taxisjåfør som ikke kunne et ord engelsk, endte jeg tilfeldigvis opp på rett plass, nærmere bestemt CERN resepsjonen. Etter mang en tur gjennom laaange bygninger fikk jeg ordnet adgangskort, bankkonto og møtt “sjefen” min. Da det å drasse på 50 kilo bagasje gjorde sitt med svettekjertlene, benyttet jeg lunsjen til dusjing (heldigvis er lunsjen 1-2 timer på gode dager) og bega meg på litt boligtitting resten av dagen.

Utpå ettermiddagen fikk jeg ordnet en visning, og hoppet på første buss til Frankrike for å se på den. Kostnadene var litt i høyeste laget, så den ble liggende, og jeg hoppet tilbake på første buss til Sveits. Busssjåføren der ville tydeligvis ikke skjønne et ord Engelsk, og klarte ikke å ta i mot sveitiske Franc, fordi bussen nå var på fransk side, så det ble mye diskutering med 2 ord av gangen før jeg endelig klarte å få betalt i Euro på neste bussholdeplass.

Lei av å gå (passerte glatt en mil på skolesten), bestemte jeg meg for å ta kveld på hostelet og forsøke å hvile til dag #2.

Jeg og Torunn var på vår siste Hafjell tur før jeg drar, sola skinte etterhvert (når den fikk vridd seg rundt åsen), og varmet lite annet enn netthinnen…

Til tross for at ubrukte muskler fikk kjørt seg og jeg glemte å ta på kontaktlinsene, så var det digg å få gjort noe sammen før nyttår (møtte opp på Spa igår etter å ha betalt 50,- for parkering, bare for å finne ut at det var stengt).

Temperaturen i området lå på -15.5 ved parkeringsplassen, men litt varmere oppover i bakken. Vind på toppen gjorde at det ikke var så fristende å sitte der å slappe av, men overkommelig med 3 lag med klær

Ikke engang kommet meg i nærheten av sveits, før Norwegian klarer å rote bort bagasjen min.

Ganske utrolig med tanke på at det var det eneste flyet som skulle fra Evenes, og det ikke var et eneste annet fly i nærheten.

Men heldigvis ser det ut som at jeg får bagasjen i løpet av kvelden, sånn at jeg får pusset tenna mine og barbert skjegget..

Oppdatering: Endelig 1800, 23 timer etter flyet skulle gått… så kom kofferten på døra..